Hva er overvann — og hvorfor øker problemet?
Overvann er i all hovedsak vann fra regn og snøsmelting som ikke renner ned i grunnen, men blir værende på overflaten fordi bakken er mettet, fryst, eller fordi overflaten er tett. Når nedbørsmengden øker, eller intensiteten av regnet stiger, klarer ikke bakken eller eksisterende avløpssystemer å ta unna vannet. Da får vi overvann.
Overvannskader blir hyppigere og kraftigere pga. klimaendringer. Kilde: Kim Paus, NMBU.
Det er flere årsaker til at overvannsproblemer forverres: klimaendringer med mer nedbør og hyppigere ekstreme regnhendelser, økt urbanisering, fortetting og utbygging — som fører til flere tette flater som asfalt, betong og tak.
Konsekvensene kan bli alvorlige: oversvømmelser, skade på bygninger og infrastruktur, overbelastning av avløpsnett, forurensning av vannforekomster, og økt risiko for kjelleroversvømmelser og flom.
Derfor blir det stadig viktigere med god planlegging, tiltak og klimatilpasset overvannshåndtering – allerede i plan- eller byggefasen.
Trygg håndtering
Ved prosjektering av overvannsløsninger legger vi vekt på å finne praktiske og kostnadseffektive løsninger som tilfredsstiller gjeldende regelverk. Vi samarbeider tett med oppdragsgiver for å utvikle en løsning som både fungerer godt på eiendommen og er tilpasset den foretrukne utbyggingsmodellen.
Målet er alltid å styrke de blå-grønne kvalitetene i prosjektet, samtidig som vi ivaretar økonomien. I mange tilfeller kan enkle og smarte tiltak være nok til å oppfylle alle kravene i 3-trinnsstrategien – infiltrasjon, fordrøyning og trygg avledning. Slik sikrer vi god overvannshåndtering på en trygg, bærekraftig og effektiv måte.
Regelverk og krav til overvannshåndtering i Norge
I Norge har regelverket for bygg og arealbruk tilpasset seg utfordringene med overvann. Etter endringer i plan- og bygningsloven (§ 28‑10) som trer i kraft fra 2024, skal tiltakshaver sørge for at overvann i størst mulig grad infiltreres eller fordrøyes på egen eiendom. Dersom dette ikke er mulig, må avledning sikres.
Videre understreker TEK17 (byggteknisk forskrift) i § 15‑8 at løsninger for infiltrasjon, fordrøyning og avledning samlet skal dimensjoneres for nedbør med klimajustert 100‑års gjentaksintervall — med mindre lokal arealplan angir annet.
Hovedregelen er at overvannet generert på egen eiendom skal håndteres lokalt — på egen eiendom — og ikke overbelaste kommunalt avløpsnett.
I tillegg stiller noen kommuner krav om at utbyggingsprosjekter dokumenterer blå‑grønne løsninger og arealer med naturlige kvaliteter gjennom Blå‑Grønn-Faktor (BGF). Dette ivaretar både overvannshåndtering og miljø-/bykvalitet.
Kort sagt: regelverket stiller strenge krav — og pålegger ansvar for lokal håndtering av overvann ved nye tiltak.
Infiltrasjon, Fordrøyning og Avledning
For å håndtere overvann på en bærekraftig og robust måte benyttes ofte en såkalt tretrinnsstrategi
Infiltrasjon
Det første trinnet er å tilrettelegge for at vann trenger ned i bakken — gjennom permeable flater som gress, grus, permeabel belegning eller naturlig terreng. Dette lar regn og smeltevann infiltrere der det faller, reduserer overflateavrenning og bidrar til å opprettholde naturlig vannbalanse
Fordrøyning
Når infiltrasjon ikke er nok (ved større regn eller tette flater), brukes tiltak som forsinker vannets ferd — for eksempel fordrøyningsmagasiner, regnbed, grønne tak, permeable dekker, eller midlertidige magasiner. Målet er å utsette og spre utløp av vann over tid, slik at avløpssystemer og natur ikke overbelastes
Avledning
Det siste trinnet håndterer de mengdene som verken kan infiltreres eller fordrøyes — ved å lede vannet til sikre flomveier, bekker, eller atskillingssystemer som er dimensjonert for ekstreme regnhendelser (som klimajustert 100‑års regn)
Illustrasjon av 3-trinns strategien. Kilde: Kim Paus, NMBU.
Denne strategien — infiltrasjon først, deretter fordrøyning, og til slutt avledning — gir fleksible, lokale og robuste løsninger som både ivaretar sikkerhet og miljø
Praktiske og naturbaserte løsninger for overvann
Når du skal planlegge overvannshåndtering i et bygge- eller uteområde, finnes det en rekke gode, naturbaserte og estetiske løsninger som både håndterer vann – og bidrar til bedre miljø, estetikk og by-/uteopplevelse. Her er noen av de vanligste:
-
Grønne tak – tar imot regnvann, forsinker avrenning og gir fordampning
-
Regnbed og vegetasjon – permeabel jord og plantevekst sørger for infiltrasjon og forsinket avrenning
-
Permeable belegninger og grønne overflater – lar vann trenge ned og reduserer avrenning
-
Åpne vannveier, bekkeåpninger og flomveier – leder vann trygt og kan kombineres med rekreasjon
-
Magasineringsløsninger – underjordiske magasiner eller kummer som tar unna vann ved store nedbørsmengder
Regnbed. Kilde: Kim Paus, NMBU.
Ved å kombinere flere av disse tiltakene — tilpasset tomt, topografi og planlagt arealbruk — får man robuste løsninger som tåler klimaendringer og reduserer risiko for skader
Overvannsrapport og planlegging — hvorfor det lønner seg
Før du setter i gang med et byggeprosjekt eller uteområde, kan det være svært lurt å få utarbeidet en overvannsrapport. En slik rapport vurderer tiltaket med tanke på tretrinnsstrategien (infiltrasjon, fordrøyning, avledning) og ser på hvilke løsninger som er mest hensiktsmessige
En god overvannsplan dekker både dagens behov og fremtidige klimaendringer — og sikrer at tiltaket tilfredsstiller kravene i TEK17 eller kommunale forskrifter. Den bidrar også til at du unngår kostbare reparasjoner, skade på bygg/infrastruktur, oversvømmelser og potensielle konflikter med myndigheter eller naboer
I mange kommuner inngår vurdering av overvann også i arealplaner eller reguleringsplaner — da med krav om dokumentasjon og planlegging av flomveier, blå‑grønne strukturer og dreneringsløsninger
Samarbeid, veiledere og verktøy
For å få gode og gjennomførbare overvannsløsninger er samarbeid viktig: utbygger, arkitekt, landskapsarkitekt, VA‑konsulent, kommune og rådgivende ingeniører må se helheten. Mange kommuner bruker blå‑grønn faktor (BGF) som del av vurderingen ved fortetting og nybygg
Det finnes også nasjonale veiledere – for eksempel NVE’s «Rettleiar for handtering av overvatn i arealplanar» – som gir anbefalinger for overvann, flomveier og klimatilpasning ved arealplanlegging
Ved å bruke slike verktøy og følge regelverk, kombinert med gjennomtenkte løsninger, kan utbyggere sikre prosjekter som både er robuste og bidrar til bedre bymiljø og vannhåndtering
Konklusjon
Overvann er en økende utfordring i dagens klima. Med kraftigere nedbør, raskere snøsmelting og mer urbanisering, øker risikoen for oversvømmelser, skader og overbelastning på avløpsnett
God planlegging og klimatilpassede løsninger er nøkkelen. Ved å følge tretrinnsstrategien — infiltrasjon, fordrøyning og avledning — og bruke naturbaserte tiltak som grønne tak, regnbed og åpne vannveier, kan du skape trygge, funksjonelle og bærekraftige uteområder
En profesjonelt utarbeidet overvannsrapport er ofte et smart valg. Den gir deg oversikt, dokumentasjon og trygghet for at tiltakene dine oppfyller både krav og klimatilpasning. Når alle parter samarbeider og bruker gode veiledere, blir overvann en håndterbar utfordring — ikke en uventet trussel